The gays, the freedom, the fashion and the curse

Mine visuelle uttrykk er veldig viktig for meg, og jeg håper de kan inspirere noen til å frigjøre seg mer. Dette shootet gjorde jeg med en fantastisk fotograf i New York, som heter Bryan Bowden.

Det har vært veldig riktig i de siste årene å være opptatt av janteloven og dens inflytelse på enhver av oss. Det er vel ikke mange som ikke har brukt det ordet i en setning, og i en setning som gjerne løfter en selv over all påvirkning av loven som uttrykker menneskets iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned. Man er  til og med bedre enn selve  “loven” i de fleste tilfeller, og vil helst ikke ha noe med den å gjøre, fordi den gjør en til et dårlig menneske. Og hvem vil vel være det?

Men til stadighet repeterer det samme seg; mange av motstanderne til denne norske “fysj fysj-tingen”, er utrolig enig i at den er svært betegnende for hvordan vi i Norge er, og drømmer seg bort til andre land der det er “frihet til å være seg selv”, og først DA kan en leve ut “den en virkelig er” (istedet for alltid å tørre og ta sine egne valg uavhengig av tid, sted og rom). I neste øyeblikk av denne flukten, er de selv plutselig en del av dem som står og dømmer andre for enhver pris, istedet for å huske på hva dem selv har stått og forkynnet for bare 5 minutter siden.

Jeg er totalt allergisk mot å stå å prate nedsettende om andre som er i samme rom, og iallefall i forhold til hvordan andre går kledt, om de har gått opp eller ned i vekt, og alt som har med deres egne valg for hvilken uttrykksform dem vil innta. Det er da andre ting å prate om enn kun andres ytre, og du har alltid et valg om du vil dra fram det positive eller det negative. Dét valget sier mye om en person.

Selv som stylist og homo, skulle en kanskje tro at jeg var en del av den kulturen som ofte regjerer blandt vårt slag, der man er mer opptatt av hvordan folk går kledt, enn at folk er folk. Slik er det ikke! Selv om bitching kan være gøy internt, og som et sosialt verktøy, er det ikke spesielt interressant å høre på drittslenging, iallefall ikke om andres ytre! Siden jeg var liten har jeg havnet i de største diskusjoner og slåsskamper, bare fordi jeg ikke klarte å la være og reagere på at enkelte kallte andre for stygge. Jeg mener enda at det er ekstremt urettferdig og totalt idiotisk, for dette er ikke noe som er selvstyrt.

Selv om vi tror vi er så flinke til å ta avstand, er det ikke så enkelt i virkeligheten. For det er stooor forskjell på vår egen fantasti og praksis. Vi har våre sosiale koder, som må til for at vi skal kunne kommunisere, og de kodene må en knekke for å være med i det sosiale toppskiftet. Men det betyr ikke at det sosiale trenger å sette noen krav til uniform. Tvert imot. De fleste av oss har jo et behov til å kjenne seg unik, og bli verdsatt for det. Men den gemene holdningen er at om det er noen som skiller seg ut, er det som regel noe negativt forbundet med det. Noe må skje her, slik at vi kan slappe mere av og nyte det som er rundt oss, istedet for å spytte på det.

Ghandi har et av de fineste sitatene i verden, og dette er liksom hele mitt liv og oppvekst, som den rare skruen jeg er, samlet i en setning; Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du. Jeg har kjempet hele livet for å være meg selv, forlatt mennesker som ikke bidro til noe positivt, gått i klærne jeg har villet og  jobbet hardt for å nå mine drømmer. Mange av de menneskene som har kommet som små lynnedslag i hverdagen, jobber nå med skjegget i postkassen, mens jeg føler meg mer og mer som en vinner. Det er deilig når valgene man tar, gjør at drømmer realiseres, og best av alt, at det er de positive holdningene som får deg framover. Fuck janteloven og ha en fantastisk dag!

Storm