Tja, da har jeg stilt meg tilgjengelig for hele verden, med VG og med noe som for noen er litt tabu; menn og hårtap. Jeg har rett og slett gjennomgått en hårtransplantasjon, og i og med at jeg ikke er så bekymret for hva andre synes og mener, tenkte jeg at det kunne være bra for andre menn om jeg gjorde dette offentlig, men også damer, så alle får muligheten å følge en levende “før-og-etter-person”. Det er ikke så mange som har gjort dette så offentlig før, men svært mange gjør dette i skjul, nettopp fordi det er mange som har vanskelig å snakke om en slik ting, men jeg vil ufarligjøre slike tabuer. Jeg merker selv at jeg ikke alltid stoler så veldig mye på før og etter bilder, for alle bilder blir jo tuklet med uansett, og mest irriterende er de som skal “keep it real” i naturlige omgivelser, og så er alt bare fake! Well people, this shit aint fake! Eller på en måte er det jo det, ha ha ha
Nei, dette er ikke resultatet, men om jeg hadde spart mitt eget hår, så hadde det nok sett litt slik ut
Poseidon hårklinikk er den eneste hårklinikken i Norge som gjennomfører denne helt nye typen behandling..og det er nettopp det dette er; en behandling, INGEN kirurgi med skalpell… Så det hele er en smertefri prosess og er gjennomført på en dag. Legen min var fantastisk, og etter jeg har gjort research på dette i de senere årene, etter at jeg merket at jeg begynte å bli litt tynn i håret, så vet jeg at dette er den beste teknikken tilgjengelig i dag. Dette er IKKE slik det ble gjort før i tiden, da enkelte menn som gjorde hårtransplantasjon, kom ut med “dukkehår”.
Dette er et gammeldags resultat, såkalt dukkehår, og IKKE slik det blir hos Poseidon hårklinikk. På Poseidon får du et helt naturlig resultat, og selv ikke frisører klarer å se forskjell. De transplanterer nemlig ett og ett hårstrå, og plasserer det i hårets eget naturlige retning. Man tror håret vokser rett ut av hodet, men det har en egen retning, og det må til for å få et naturlig resultat. Ingen skalpell og dermed ingen arr!
Jeg er svært fascinert og glad for at det finnes et slikt alternativ. Jeg er jo av den oppfatning at det er ganske maskulint og kult med menn som mister håret, men tenkte for meg selv at jeg vil ha hår mens jeg enda er relativt ung. Nå hadde jeg sjansen, og jeg tenkte å bare prøve. Om jeg ikke skulle bli fornøyd når det begynner å vokse ut, har jeg iallefall fått fyllt ut de tomme partiene, så om jeg velger å ha det helt kort, vil det allikevel se mye fyldigere ut. Jeg synes jo ikke alle trenger det, men forstår at enkelte menn sliter med dette og noen mister selvtillitt når håret begynner å leve sitt eget liv…eller død. Og det mange ikke tenker på, er at også en god del kvinner og sliter med hårtap. Det føles kanskje enda verre, i og med at det ikke er forventet at de skal miste hår.
Jeg hadde en fantastisk dag med hyggelig folk i flotte omgivelser. Virkelig god service, og de gjorde sitt yterrste for at jeg skulle ha det bra, og hadde til og med en meny der jeg fikk velge min egen lunsj, selvsagt inkludert.
Her er rett etter behandlingen. Den “markante” linjen er bare etter tusjingen av ny hårlinje, og vil ikke bli så markant som på bildet. Den kommer også til å se helt naturlig ut, og ikke være en rett strek, som enkelte andre opererer med. INGEN er født med en rett strekk og jeg som stylist var fascinert over den estetiske sansen til legen på Poseidon og hensynet til framtidig resultat.
Det røde området er rett etter operasjonen, og her ser vi hvor legen har fyllt i. Ha ha..jeg må le av at jeg legger ut et slikt bilde, når jeg på alle bilder har unngått å vise hårtapet…men her er det jo godt fyllt igjen! greit å ufarliggjøre dette synes jeg
Nei, dette er heller ikke resultatet jeg håper på, selv om dette håret er tykt og “kjempeflott”
En slik look hadde jo vært fantastisk. Mangler bare en strand, et surfebrett og en flaske rom
Jeg er ganske realistisk i forhold til resultatet, og forventer ikke en så fyldig surfelook, men forbedringen er garantert. Nå er jeg hjemme og tar mine “post-treatment” forhåndsregler, som er ganske greie å følge. Jeg kommer til å oppdatere på bloggen underveis hvordan denne prosessen vil bli. Så jeg ønsker velkommer til å følge meg, og håper det kan være til hjelp for de som vurderer dette! Endt resultat vil nok ikke være tilgjengelig før om noen måneder, for hårsekkene går i “dvale” og kommer fram etterhvert. Dette er veldig spennende!
Det er noe som skjer med en gang en mann tar på seg høye hæler. Det er jo ikke akkurat en svært maskulin adferd, og i og med at femininitet for mange anses som noe svakt, skapes det faktisk enda i 2011 reaksjoner. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle gå i høye hæler under Top Model, men valgte å gjøre det, i og med at det var en undervisningssituasjon, og for at jeg synes det er kjempegøy, ganske enkelt. “Hello there faggott” Og så har jeg fått et nytt motto, som hjelper meg i alle valg for tiden, og det er rett og slett: “GI FAEN”, for dette er ganske upretensiøst og deilig! Så da gir jeg faen og spenner hælene på når det det er en “fashion emergency”..Og i og med at jeg har Nord-Europas lengste bein, så synes jeg bare det er jævlig gøy å gå rundt som en Avatar-avart. Ja, noen burde bare hooke meg inn som strømpebuksemodell med en gang, før det er for sent, LOL
Noen som jeg elsker er Kazaky! I wanna do it like they do it!! PLEEEEASE! De er en utrolig blanding av feminin (som jeg absolutt anser som en styrke) og maskulinitet og er heeeeeelt rå på scenen!!! Walk for your life bitches!!!
Jeg elsker mote. Jeg elsker mote på grunn av det kreative og skapende og fordi det lar enhver personlighet bli tydeligere, uten at en trenger å kommunisere med ord. Dette signalementet man til daglig sender ut, sier mye om hvor man står sosialt sett, hvem man ønsker å bli sammenlignet med, økonomisk status og hvor oppdatert man er i forhold til trendene rundt om i verden, eller lokalt.
Disse signalene sender man ut uansett, og dette skaper nok et stort stressmoment for mange som forsøker sitt beste når de kler seg opp. Her begynner det som mange blir skremt av, når de skal ut på ulike events, nettopp det å bli dømt. Man forholder seg plutselig mer til andre enn seg selv, fordi man vil tilpasse seg andres forventninger til hva som er riktig utifra det som skjer på catwalken rundt om i verden. Men her svikter det, når selv folk som dømmer ikke selv er oppdatert. Og om målet for å kle seg opp, er å bli sammenlignet med en fasit, blir bare poenget med å kle seg i forhold til sin egen personlighet borte. Ja, vi har våre sosiale koder, som er laget for å ha en felles plattform, men en bør alltid hylle seg selv ved å være stolt av den personen man har brukt en livstid på å bli. DET er det svært vanskelig å kaste terningkast på.
Jeg kastet terninger på kostymene til underholdningsshowet “Skal vi Danse” for noen år siden. Jeg gjorde ikke det med god smak i munnen, for det første fordi dette var kostymer mer enn noe annet, og fordi det føltes som en veldig gammeldags ting å gjøre. Men ettersom dette var et betalt oppdrag, var det interressant å teste dette ut, og ble mer ironi enn noe annet. Vi er jo alle horer fra tid til annen, men ettersom man blir mer voksen, vil man forhåpentligvis også gro kvalitet.
Vi må lære oss å sette pris på ulikhetene rundt oss, og det er vanskelig med et rangeringssystem som terningkast er. Da blir det vinnere og tapere, som er kjempepopulært for tabloidene. Men hele dette opplegget har nå utspilt sin rolle, og mistet troverdighet. Jeg kan gjerne synse om antrekk i forhold til stylistfaget og gi konstruktive tilbakemeldinger i forhold til det som beveger seg i trendbildet, men terninger ønsker jeg ikke å kaste. Det føles bare veldig gammeldags…og hva har jeg å gjøre i fashion da?
I dagens utgave av Dagbladet Søndag, viser jeg tre av mine favorittsolbriller for denne sesongen! SES Optikk på løkka er en av de beste brillebutikkene i byen, og har blandt annet Cutler & Gross, som er mitt favoritt brillemerke. Det finnes et liv etter Wayfarer også, cause that shit is dead to me…for now
I denne utgaven av Vixen, har jeg gjort en enkel liten editorial med fotoguru Baard Lunde, make ups extraordinaire woman Linda Wickman, hair maniac Eirik Thorsen og model worlds super legs Sonja Wanda!
Dagene her går plutselig så sinnsykt i ett, og tidsklemma har plutselig blitt en definisjon på hverdagen. Synes det er litt harry og utdatert i grunn, særlig når byfolk flytter ut fra byen for tiden og til landet for å få sjelero og tid til å bygge om en låve eller to, til gjesterom og atelier. Så jeg må jo bare skape mer tid og prøve å skrive et eller annet her for ikke å vise at jeg kan jobbe med mitt nyetablerete bloggforhold, selv om middagen ikke står på bordet når matfar kommer hjem etter hektiske dager med shoots og intervjuer.
For de som er interressert, så er jeg i det nye magasinet Stella.. Der kan du bli litt mer kjent med “ekstremisten” Storm Pedersen.
Tja, da var jeg visst i Dagbladet Fredag! Løp og kjøp! Jeg må kaste i meg litt havregrynsgrøt, kanel og 8 mandler og løpe ut for å finne klær til photoshoot i helga og til uka. Weeeerk the fashion!!!
Mine visuelle uttrykk er veldig viktig for meg, og jeg håper de kan inspirere noen til å frigjøre seg mer. Dette shootet gjorde jeg med en fantastisk fotograf i New York, som heter Bryan Bowden.
Det har vært veldig riktig i de siste årene å være opptatt av janteloven og dens inflytelse på enhver av oss. Det er vel ikke mange som ikke har brukt det ordet i en setning, og i en setning som gjerne løfter en selv over all påvirkning av loven som uttrykker menneskets iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned. Man er til og med bedre enn selve “loven” i de fleste tilfeller, og vil helst ikke ha noe med den å gjøre, fordi den gjør en til et dårlig menneske. Og hvem vil vel være det?
Men til stadighet repeterer det samme seg; mange av motstanderne til denne norske “fysj fysj-tingen”, er utrolig enig i at den er svært betegnende for hvordan vi i Norge er, og drømmer seg bort til andre land der det er “frihet til å være seg selv”, og først DA kan en leve ut “den en virkelig er” (istedet for alltid å tørre og ta sine egne valg uavhengig av tid, sted og rom). I neste øyeblikk av denne flukten, er de selv plutselig en del av dem som står og dømmer andre for enhver pris, istedet for å huske på hva dem selv har stått og forkynnet for bare 5 minutter siden.
Jeg er totalt allergisk mot å stå å prate nedsettende om andre som er i samme rom, og iallefall i forhold til hvordan andre går kledt, om de har gått opp eller ned i vekt, og alt som har med deres egne valg for hvilken uttrykksform dem vil innta. Det er da andre ting å prate om enn kun andres ytre, og du har alltid et valg om du vil dra fram det positive eller det negative. Dét valget sier mye om en person.
Selv som stylist og homo, skulle en kanskje tro at jeg var en del av den kulturen som ofte regjerer blandt vårt slag, der man er mer opptatt av hvordan folk går kledt, enn at folk er folk. Slik er det ikke! Selv om bitching kan være gøy internt, og som et sosialt verktøy, er det ikke spesielt interressant å høre på drittslenging, iallefall ikke om andres ytre! Siden jeg var liten har jeg havnet i de største diskusjoner og slåsskamper, bare fordi jeg ikke klarte å la være og reagere på at enkelte kallte andre for stygge. Jeg mener enda at det er ekstremt urettferdig og totalt idiotisk, for dette er ikke noe som er selvstyrt.
Selv om vi tror vi er så flinke til å ta avstand, er det ikke så enkelt i virkeligheten. For det er stooor forskjell på vår egen fantasti og praksis. Vi har våre sosiale koder, som må til for at vi skal kunne kommunisere, og de kodene må en knekke for å være med i det sosiale toppskiftet. Men det betyr ikke at det sosiale trenger å sette noen krav til uniform. Tvert imot. De fleste av oss har jo et behov til å kjenne seg unik, og bli verdsatt for det. Men den gemene holdningen er at om det er noen som skiller seg ut, er det som regel noe negativt forbundet med det. Noe må skje her, slik at vi kan slappe mere av og nyte det som er rundt oss, istedet for å spytte på det.
Ghandi har et av de fineste sitatene i verden, og dette er liksom hele mitt liv og oppvekst, som den rare skruen jeg er, samlet i en setning; Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du. Jeg har kjempet hele livet for å være meg selv, forlatt mennesker som ikke bidro til noe positivt, gått i klærne jeg har villet og jobbet hardt for å nå mine drømmer. Mange av de menneskene som har kommet som små lynnedslag i hverdagen, jobber nå med skjegget i postkassen, mens jeg føler meg mer og mer som en vinner. Det er deilig når valgene man tar, gjør at drømmer realiseres, og best av alt, at det er de positive holdningene som får deg framover. Fuck janteloven og ha en fantastisk dag!
I går kveld var jeg på åpningen til den nye Flagship storen til H&M her i Oslo. Fantastisk stor butikk, og jeg klarte jo nesten å gå meg bort, men “heldigvis” var det jo såpass masse folk der, at jeg stod mer eller mindre fast. Deilig å se Fam Irvoll igjen, for hun er en av de mest fantastiske menneskene jeg vet om. Hun går i akkurat det hun ønsker, og bryr seg heller mindre om trender. Det betyr rett og slett bare at hun har en frihet mange kan misunne, og er et ekte skapende menneske. Det er en bragd i vår tid å kunne klare, nettopp det å frigjøre seg fra hva alle andre forventer av deg, og det å skulle please alle andre enn sin egen unikhet. FAM i love you!
Jeg har på skinnvest fra Andersen & Leuth, genser fra Fanny and Jessy og solbriller fra Jeremy Scott made by Linda Farrow
Ble helt sjokka da jeg sjekket statistikken for bloggen min nå i kveld… Jeg har hatt over 50 000 hits på bloggen min siden jeg startet den 1. mars…. Hva skjer? Det er utroooooolig hyggelig, og jeg blir jo bare motivert til å fortsette… Keep on hitting, bitches!! Nå skal jeg få “skjønnhetssøvnen”…og jeg føler at jeg burde sove en uke etter all jobbingen i helgen. Er forresten en sak i Kamille ute nå, der en av journalistene ville prøve seg som en “Top Model”… Jeg fikk i oppgave å style henne som om hun gjorde en international fashion story, so we did our best
Jeg og Kamille journalist and wannabe Top Model for a day…Undertegnede i en fashionable Jahn Teigen variant, fra Jeremy Scott
Nei, nå er det “back to bed”, og opp i morgen til min “Personal Trainer”…. She´s sooo ready to kill me, and in a weird way, i just LOVE IT!!!!
